Fotohistorie

Daguerreotypi

Daguerreotypi, den eldste egentlige fotograferingsmetode, oppfunnet av L. J. M. Daguerre og J. N. Niepce i 1830-årene. Daguerreotypiet består av en sølvbelagt kopperplate som etter eksponering ble fremkalt i kvikksølv damp. Daguerreotypiet har en speilende overflate og det positive bildet er kun synlig når platen reflekterer en mørkere flate. Daguerreotypiene ble montert i rammer som var utformet som esker med passepartout og glass. Daguerreotypiene kunne ikke kopieres da de ble laget ved en direkte positiv teknikk – hvert eksemplar er derfor unikt. Å bli fotografert på denne tiden var forbeholdt det bedrestilte borgerskap.

Muligheten for å produsere et ubegrenset antall positive avtrykk fra et negativ fikk for alvor betydning da våtplaten ble oppfunnet i 1850. Sammen med det første fotografiske papir, albuminpapiret, utgjorde våtplatenegativet en teknikk som revolusjonerte fotografiet. Å fotografere med våtplateprosessen var forholdsvis komplisert. Det krevde at fotografen hadde alt utstyret for hånden, og dette fraktet han også ut av atelieret. Negativet måtte eksponeres i våt tilstand, så fotografens kyndighet var helt avgjørende for kvaliteten på negativet. Våtplatenegativet er meget finkornet og har et stort toneomfang, omlag dobbelt så stort som moderne film.

Glassnegativ

Tørrplatene utgjorde et nytt, markant fremskritt i den fotografiske teknikken. Filmen ble nå maskinfremstilt og antall fotografer økte voldsomt i denne perioden. Den forenklede prosessen gjorde dessuten mulig for andre enn de profesjonelle fotografene å ta bilder.
I 1890 årene ble filmen slik vi kjenner den i dag presentert først som nitratfilm. Rundt 1920 kom gjennomslaget for amatørfotografiet, og før 2. Verdenskrig startet presse, reklame og luftfotograferingen. Etter at denne utviklingen først skjøt fart, har spesielt amatørfotografiet fått en dominerende stilling. Både for de profesjonelle fotografer og amatørfotografer representer nitratfilmen nye utfoldingsmuligheter.
Polyesterfilm (1960- ) er det negativmaterialet som anvendes i dag.

Landskapsfotografiet

På midten av 1800 tallet var det norske samfunn ganske fattig på bilder. Malerier var så dyre at bare få hadde mulighet til å kjøpe dem. For mange nordmenn skulle det bli det litografiske billedtrykk som ble det første møte med en billedkultur. Men det var først med fotografiet at enhver nordmann kunne eie et bilde. Fotografiet ble, mer enn noen annen billedform, til folkets bilde og har fortsatt å være det.

Per Adolf Thorèn (1830-1909) anses som en av pionerene i norsk landskapsfotografi. Han arbeidet som reisende fotograf og besøkte Ringerike to ganger, i 1865 og i 1866. Han var den første som fotograferte Hønefossen. Det finnes åtte av Thorèns fotografier fra Ringerike.